Mange av våre potensielle kunder / samarbeidspartnere er nyopprettede firma. De fleste firma vil tjene på å ha et minimum av informasjon om sin virksomhet tilgjengelig på nettet, og da gjerne på sin egen nettside under navnet www.mittfirmanavn.no.

Egenærklering .no domenenavn

Scenario: Nyopprettet / Firma på planlegginstadiet trenger et domenenavn (domenenavn:  internettnavn, eksempelvis www.mbmedia.no).

Problemet: For de fleste norske bedrifter vil domener av typen .no være det mest aktuelle, men disse kan ikke registreres uten at man allerede har et eksisterende foretak, med andre ord kreves det et organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene. Dette nummeret får man etter at foretaket er opprettet.

For alle .no domener må det signeres en egenerklæring, og det er denne som krever organisasjonsnummeret påført.

Slik praksisen er idag blir alle nyopprettede foretak listet offentlig på brønnøysundregistrene sine hjemmesider i det øyeblikket de er opprettet, og ofte før den eller de som har opprettet foretaket har fått sitt organisasjonsnummer. Dette fører til at man som domenehai / domenespekulant kan gå inn i brønnøysund sin oversikt og fortløpende registrere  domenenavn som med stor sansynlighet vil bli etterspurt innen kort tid.

Denne praksisen er såvidt jeg vet lovlig, men det sier seg selv at den er ganske tvilsom. Vel og merke kun dersom hensikten er å gjøre butikk på å selge domenenavnet tilbake til rettmessig eier.

Brønnøysundregistrenes hjemmesider har tilogmed et par nyttige søkeverktøy for formålet.

Søk i kunngjøringer på brønnøysundregistrene sin hjemmeside

Abboner på kunngjøringer fra brønnøysundregistrenes hjemmeside

Løsningen: Få noen du kjenner som allerede har et organisasjonsnummer til å resevere domenet for deg. Å overføre eierskap i etterkant er en smal sak. MB Media tilbyr å holde domenenavn for våre kunder inntil de har eget organisasjonsnummer som vi kan føre det tilbake til.

Det må nevnes at dette nok ikke var en problemstilling når retningslinjer for offentligjøring ble utformet, og problemet vi skildrer her er mer en konsekvens av noens vilje til å utnytte systemet.

Oppsummering:

NORID domenesøk

1. Bestem deg for navn på nytt foretak / virksomhet.
2. Sjekk om domeneavnet er ledig.
3. Få en bekjent, eller din leverandør av hjemmesider til å reservere domenet for deg.
4. Registrer foretak, vent på organisasjonsnummer fra brønnøysundregistrene.
5. Når du har fått organisasjonsnummeret ditt kan du be om overføring av domenet til din virkshomhet.

Er du så uheldig at domenenavnet ditt allerede er tatt kan du klage registreringen inn for domeneklagenemda: http://www.norid.no/domenekonflikter/klage.html

Lykke til…

Jeg kom over fenomenet rent tilfeldig som student ved Institutt for Informatikk ved UiB da jeg oppdaget at ved å logge meg inn via VPN fikk tilgang til store mengder litteratur innenfor mitt fagfelt.

Ved å bruke denne tjenesten kan man få tilgang til store mengder tidskrifter, samt et utvalg av bøker fra diverse forlag, og alt sortert under de forskjellige fagfelter man har tilgang til. Med andre ord et bra tilbud for de som liker å lese.

Siden mitt fagfelt var innenfor data var det spesielt Safari Online abonnementet som var interessant for min del.

Etter studiene forsvant naturlig nok muligheten til å logge inn i dette biblioteket, men så kom jeg over noe som var helt i samme gaten igjen, nemlig “Packtlib“, en abonnements tjeneste fra Packt Publishing.

Konseptet er at du for en viss årlig sum får tilgang til alle deres utgivelser i et år. Både gamle bøker og eventuelle nye som kommer til.

Så hvorfor er dette så interessant?

Om du er som meg og bruker fagbøker mye som oppslagsverk er det klare fordeler i å kunne få tilgang til boken med en gang. Alternativet er å bestille boken for så sette seg ned å vente. Er du heldig får du den iløpet av en uke eller to.

Nå er ikke digitale bøker i seg selv noe nytt, og for eksempel bokhandelen Amazon opplyser om at de nå selger flere elektroniske bøker en vanlige. Lesebrett i alle former og fasonger er å finne i butikkene, Nasjonalbiblioteket er godt igang med å digitalisere sine samlinger, og formatkrigen raser som vanlig når nye produkter blir innført. Men personlig liker jeg fortsatt å lese en bok i tradisjonell printet utgave. For ordens skyld må jeg nevne at de digitale bibliotekene jeg har hatt erfaring med ikke tilby nedlasting av bøker i elektronisk format. Det er altså snakk om å bruke en nettleser i kombinasjon med deres hjemmesider for å lese bøkene. Hvordan dette vil fungere på lesebrett som f.eks Ipad eller Kindle vet jeg ikke.

Det geniale med disse abonnementsløsningene i mine øyne er at man får mulighet til å browse / bla igjennom en mengde titler før man eventuelt velger å bestille boken.

Jeg må også nevne at denne bibliotek ordningen også finnes i f.eks videoversjon, eksempelvis der du for $499 i året får tilgang til alle videoene til Gnomon Workshop. Men av åpenbare grunner er det ikke like stor forskjell på å kjøpe, vente og motta en DVD som det er med en bok. En video er det samme uavhengig av mediumet den leveres på.

Q: Så hvorfor betale for tilgang til bøker i elektronisk format når man like godt kan lese blogger, api’er og andre gratis ressurser om emnet på nettet?

A: Det finnes flere gode argumenter for å bruke noen kroner på godt faglig lesestoff.

• - Kvaliteten på det som finnes av blogger, ressurser og andre gratis ressurser er ofte dårlig. Ikke alt er dårlig, men det tar ofte tid å sile ut alt det som ikke holder mål.
• - Det faktum at innholdet er redaksjonelt vurdert garanterer for at det er noenlunde lesbart med tanke på skrivefeil, språkbruk, terminologi og oppbygging. Dette handler om kvalitet, og det å unngå å bruke tid på det som ikke holder mål.
• - Den røde tråden. I en bok vil det alltid være en innholdsfortegnelse som begynner med “introduksjon” og avsluttes med “konklusjon” og “stikkordsliste”. Forfatteren har som oftest et mål med utgivelsen, f.eks å lære vekk et emne. I en bok vil det være en kontinuitet i innholdet og oppdelingen som en sjelden finner / greier å sette sammen ved hjelp av gratis ressurser. Selv om det faktisk finnes noen hederlig komplette ressurser, som f.eks Sun (nå Oracle) sin Java, Unity 3D, CentOS og Blender 3D.

Q: Så hvorfor denne posten?

A: Jo, mest fordi jeg ønsker innspill fra andre som har tips / erfaringer med lignende.

PayPal er en av de større betalingsformidlerene på Internett og brukes av blant annet Facebook og eBay.

PayPal er gratis å bruke, men du betaler en prosentandel av hver transaksjon som blir utført.

PayPal krever ikke innløseravtale og har ingen faste avgifter. Alle de større korttypene støttes og en har mulighet for å tilpasse betalingsvinduet med sin egen logo med mer.
Fullstendig oversikt finner du her:  https://www.paypal.com/no/cgi-bin/webscr?cmd=_home-merchant&nav=2

DIBS er nordens førende leverandør av betalingstjenster og tilbyr tre forskjellige avtaler.

Felles for alle tre avtalene er at du får mulighet for å ta betaling via Eurocard, MasterCard, Visa, Visa Electron, Maestro, American Express og Dincers Club. Basis og Premium gir deg i tillegg BankAccess og PayByBill. Alle tre alternativene støtter 3D Secure / Verified by Visa som ekstra opsjoner.

Det kan og nevnes at Premium gir deg mulighet til å tilpasse betalingsvinduet med eget design, samt at du får tilgang til en kraftigere API som gir mulighet for delbetalinger med mer.

Fullstendig oversikt finner du her: http://www.dibs.no/produkter/dibs-internett/

I tillegg til en avtale med DIBS krever denne løsningen også at du har en egen Internett Innløseravtale. Det er flere aktører som tilbyr dette, f.eks Teller, Nordea, Elavon, Euroline, Swedbank, PBS og Handelsbanken. Merk at du ikke kan bruke samme innløseravtale som du eventuelt måtte ha for fysisk butikk.

Oppsummering

PayPal er etter vår mening den løsningen som er enklest å komme igang med, men litt avhengig av omsetningsvolum kan DIBS være rimeligere på sikt.

DIBS har og endel avanserte muligheter som kan være vanskeligere å få til med PayPal, for eksempel delbetalinger, batch capture o.l.

En innløseravtale varierer i pris men består ofte av en prosent sats og månedsvgift.

Eksempel innløseravtale Handelsbanken:

• - 2,15 %
• - 65,- pr. mnd
• - 500,- innmeldings avgift
• - Visa, MasterCard

Det er og verdt å merke seg at ikke alle innløsere støtter alle typer kort. Så en kan ende opp med å måtte ha flere innløseravtaler for å dekke alle korttyper, men er markedet mest norske kunder vil Visa være et av de utbredte og dermed sikre valgene.

I tillegg til DIBS og PayPal kan vi nevnt BBS, PayEx og 2Checkout som aktuelle betalingsalternativer, men disse er foreløbig ikke støttet i våre løsninger. Vi vil jobbe med å implementere støtte for disse iløpet av 2010.

Ti webdesign tips

1. Lag et godt visuellt hierkarki.

Når en bruker kommer inn på hjemmesiden min vet jeg at han i de aller fleste tilfellene er på jakt etter noe. Jeg vet ikke hva, men om vedkommende leter etter informasjon om hjemmesider, webutvikling eller 3D visualisering, håper jeg at han blir på siden min  en stund.Jeg vet også at vedkommende har dårlig tid, og at han har vært på, og skal innom mange flere sider i sin jakt på informasjonen han er ute etter.

Med andre ord, vedkommende har dårlig tid

Noe av det lureste jeg kan komme på å gjøre i forhold til dette er å hjelpe denne travle besøkende i å filtrere innholdet på siden min. Ved å bruke visuelle markører kan jeg gjøre det lettere for han å scanne siden min raskt og effektivt.

Ved å bruke forskjellige skriftstørrelser kan jeg f.eks markere hva som er viktig, og hva som er mindre viktig. Jeg kan også velge å bruke farger, plassering og luft over / under innhold for å markere hva som er viktig.

Jeg kan også velge å gruppere ting som hører sammen for å gjøre det enklere å se hva som hører til hvor. Gruppering kan gjøres ved å samle det som hører sammen under en felles overskrift, ramme det inn i en boks, eller definere området v.h.a bakgrunnsfarge o.l.

2. Hold deg til konvensjoner.

Vi bruker og tolker konvensjoner hver dag uten å nødvendigvis tenke over det. Og det er nettopp derfor vi bør prøve å holde oss til etablerte konvensjoner også i webdesign. De fleste vet at overskrifter bruker større fonter en selve innholdet. Vi ser det hver dag i aviser, bøker og artikler på nett.

Det finnes og egne konvensjoner for webdesign, som ikke nødvendigvis er å finne andre steder. Eksemlvis har de aller fleste nettsteder navigasjonsmenyer på venstre siden, og det viktigste punktene langt oppe på siden. Dette av den enkle grunn at brukertesting har avdekket at vi ofte fokuserer øverst til venstre før vi gjør noenting som helst annet. Dette er tross alt ganske logisk for de som er vant til å lese bøker, aviser og blader.

Med andre ord, ved å bruke allerede etablerte konvensjoner vil brukerene slippe å tenke for å bruke siden din. De vil automatisk fokusere på det som er viktig, og så velge å gå videre dersom innholdet er interessant nok.

3. Del opp siden din i klart definerte områder.

Igjen handler det om å gjøre det lett for besøkende å finne frem. De har dårlig tid, og vil bruke minimal tid på å lete etter det som er interessant. Om du deler opp siden din i områder vil de kunne filtrere basert på dette. Er de interessert i produktnyheter fra siden din bør de kunne finne disse uten å måtte tråle igjennom menyen eller kontaktinformasjonen din. Dette kan unngås ved å legge innhold som hører sammen i et klart definert område. Har de da først funnet “Produkt nyheter” overskriften kan de velge å overse resten av siden din. Navigasjon, Aktiviteter, Siste 10 nyheter, og Produkter er eksempel på områder du kan definere sammen.

4. Gjør det tydelig hva som er klikkbart.
   • - En link skal være understreket.
   • - Når en bruker holder over en link, bruk hover for å indikere at noe vil skje dersom man trykker. De fleste nettlesere vil automatisk endre muspekeren til en “hånd” eller lignende. Dette holder, du trenger egentlig ikke gjøre mer en det.
   • - Når en bruker har trykket en link skal den endre farge. Dette for å vise at her har du allerede vært. Bruk gjerne en svakere farge på brukt link en det du har på de ubrukte linkene. La fargen underbygge det faktum at linken er “brukt”.
   • - Kombiner gjerne farge og understreking av linker.
   • - Du kan droppe understreking dersom konteksten gjør det klart at dette er en link. For eksempel i navigasjonsområder / menyer vil det fort bli unaturlig med understreking.
   • - Bruker du kun farge på linker som ikke er i definerte områder, prøv å unngå rødt / grønt. Besøkende med dårlig fargesyn vil ikke kunne skille linkene dine fra vanlig tekst.
   • - Ikke understrek tekst som ikke er en link.
   • - Ikke bruk farger på tekst som ikke er klikkbar. Hvertfall ikke den samme fargen som du bruker på linkene dine.

Dette er en konvensjon som er så viktig at jeg føler den må få et eget punkt.

5. Unngå visuell støy.

Animasjoner, store bannere, reklame, flash og så videre er visuelle komponenter som en ofte ser mye av. Om det ikke gir noe ekstra informasjon til brukeren din bør du være forsiktig før du fyller opp siden din med slikt.

6. Unngå unødvendig tekst.

Vær sikker på at all tekst som er på siden faktisk tilfører den besøkende noe informasjon. Spesielt gjelder dette for tekst på fremsiden. Ikke bruk tekst på å fortelle hvor perfekt ditt produkt er, men heller hvorfor kunden skal kjøpe akkurat ditt produkt. Hva får jeg igjen dersom jeg velger å bruke denne hjemmesiden?

Prøv også å unngå bruksanvisninger så langt det lar seg gjøre. Må du forklare hvordan siden din fungerer har du kanskje ikke tilpasset den godt nok til dine brukere?

7. Gjør det lett for brukeren å navigere på siden.

Som nevnt lenger oppe er de besøkende på¨hjemmesiden din ute etter noe. Navigasjonen på siden din er skiltene og kartet som viser riktig vei. I tillegg til å vise vei vil navigasjon også kunne gi brukeren en følelse av hvor storat nettstedet ditt er, og hvor de befinner seg akkurat nå.

Menyer, brødsmulestier og sidekart er typiske navigasjonselementer som bør være tilgjengelig for de besøkende.

Bruk de samme navigasjonselementer (persistent) på alle sidene dine. Unntaket kan være forsiden og skjemaer hvor det ofte er greit med en minimal versjon av navigasjonen din.

8. Bruk god tid på førstesiden.

Det viktigste menylementet ditt er “Hjem” knappen. Som tar deg til nettopp førstesiden. Dette er også i de aller fleste tilfeller inngangsporten til ditt nettsted.

9. Bruk god tid på søk.

Ikke mange tenker over det, men det å søke vil ofte være en raskere måte å finne frem på en ved å bruke navigasjonselementer. Mange foretrekker å bruke søk som navigasjon istedetfor menyer, sidekart o.s.v.

Pass på at søkeboksen din ser ut som en søkeboks. Det vil si, teksten “Søk” – en boks til å skrive inn søketekstem – og en knapp “utfør søk”. Eller noe ligenende.

10. Test siden.

Husk at hjemmesiden din skal fungere for andre en deg selv. Finn venner og bekjente som er i målgruppen, la disse teste siden din og gi deg kommentarer. Finner de frem til det du ber dem om? Blir de frustrerte underveis? Misforstår de navigasjonen din og dermed bruker “tilbake” knappen mye?

Det å teste brukervennlighet av et nettsted er et eget fag, og du finner mange kommersielle aktører som lever av dette. Men i veldig mange tilfeller kommer man langt i å bruke sunn fornuft, holde seg til konvensjoner samt få  noen objektive bekjente som kan se over hjemmesiden din og gi deg tilbakemeldinger.

Om en besøkende ikke finner det produktet de leter etter mister du et salg! Om dette skjer flere ganger vil en fort få merke at dårlige søk kan være kostbart.

Ofte defineres interne nettsøk ved hjelp av tre forskjellige kategorier, kjennetegnet av hva man er ute etter å finne.

• - Utforskende: Her vet man gjerne ikke helt hva man er ute etter. Man “browser” og håper på interessante treff. Her vil en f.eks ha mulighet til å komme med forslag og hjelp til hva som kan søkes på. Eksempel på slike type søk er om man ønsker å finne ut mer om programmering i java, eller lignende.
• - Innsnevrende: Her vet man omtrent hva man er ute etter. Men man trenger hjelp til å avgrense resultatene.
• - Eksakt: Her vet man eksakt hva man er ute etter, men trenger å kunne sette inn den informasjonen en har om det man skal finne. Eksempelvis om du har lastet ned et preview bilde fra iStockphoto.com og vil kjøpe originalen på et senere tidspunkt. Da vet du eksakt hva du leter etter, og kan søke det opp igjen ved hjelp av filnavnet.

Hva er er godt søk

• - Søket må støtte skrivefeil. Eksempelvis bør søket “utvikkling” returnerere noenlunde samme treffene som “utvikling”.
• - Søket må ha god nulltreffside slik at brukeren kommer seg videre på en enkel måte. Ikke ulikt det å lage egendefinerte 404 feilmeldinger.
• - Søkene må logges, loggene må analyseres og søket eventuelt justeres.
• - Søket må ha filtreringsmuligheter tilpasset brukeren. Husk at det fort kan bli for mange valgmuligheter.

Implementasjon VS Presentasjon

I en artikkel som dette vil det være naturlig å påpeke at et søk består av to separate deler, implementeringen av søkemotoren og presentasjonen av søkeresultatene (inklusiv muligheter for å legge inn søkestreng + avgrense søkeresultatene).

Implementasjonen av søket kan gjøres på veldig mange forskjellige måter, og faktorer er relevanse, ytelse, skalering med mer.

Presentasjonen av søket handler om å utvikle / bruke et skjermbilde som gjør at man på en intuitiv måte kan gå videre til et relevant resultat. Det er ikke selve søkeresultatssiden som er målet for et søk, men den, eller de, artiklene som er relevante nok for brukeren til å trykke seg inn på.

I presentasjonen ønsker folk å kunne søke på samme måte som de er vant til, d.v.s som google, bing og yahoo for å nevne noen av de store søkemotorene.

Noen implementasjoner

• - Apache Lucene / Solr: Lucene er et bibliotek for søk og indeksering. Solr er en enterprise plattform for søk som bruker Lucene. Solr kjøres som en servlet under f.eks jetty, tomcat eller glassfish. Både Lucene og Solr er skrevet i Java, men Solr kommuniserer (post/get) via XML så du kan bruke hvilket som helst språk for klientdelen. Solr brukes av blant andre digg.com, monster.com, linkedin.com og whitehouse.gov. Se flere brukereksempler på Lucene / Solr showcase wikien her.

• - My SQL Full-text search options: Gir oss muligheten til å søke raskere en “SELECT navn FROM testtabell WHERE firma LIKE ‘%mbmedia%’;”. Ved å bruke full-text search vil vi også få resultatsettet tilbake sortert etter relevans. Relevans defineres som et desimaltall hvor 0 er ikke-relevant. For å skrive et søk i php trenger vi ikke gjøre stort mer en å hente inn søkefrasen fra brukeren, bygge opp databasespørringen og sortere / presentere resultatet til brukeren etterpå. Denne metoden kan kun brukes på MyIsam tabeller, og felter av typen CHAR, VARCHAR, eller TEXT. Les mer om full-text-search på mysql sine hjemmesider her.

• - Sphinx: Støtter MySQL, PostgreSQL og andre ODBC databaser. Består av en indexer, daemon og et kommandolinje søkeverktøy. Sphinx er skrevet i C++ og kjører på Linux, UNIX®, Microsoft® Windows®, og Mac OS X.Sphinx brukes av blant andre craiglist.org, diskusjon.no, thepiratebay.org og joomla.org.

Noen måter å presentere søkeresultat på

• - Noen utvalgte søkebokser, tilhørende avanserte funksjoner og søkeresultat. Ikke uventet er det mange måter å tilnærme seg presentasjon av søk på.

• - Hvor mye innhold ønsker du å vise i resultatet? For interne søk vil det kanskje være lurt å vise nok til at brukeren kan se om dette er riktig eller galt resultat. For eksterne søkemotorer som Google, Bing og Yahoo vil for mye tekst / informasjon i søkeresultatet føre til at brukeren ikke vil klikke på resultatet selv om det er riktig. Dette fordi han allerede har fått den informasjonen han trengte i søkeresultatet. Dette fører til færre treff på siden til artikkelforfatter og vil av noen sees på som at søkemotoren stjeler informasjon fra artikkelens opprinnelige nettsted.

• - Grunnet brukervennlighet listes ofte søkeresultater i rader, der hvert treff har en rad. Vi kan gjøre presentasjonen mer brukervennlig ved å gruppere viktig informasjon i kolonner som går på tvers av radene med søkeresultater. Dette vil gjøre det lettere for brukerene å scanne igjennom etter viktige parametere som f.eks pris. Jeg har lagt ved to eksempler under, og mange vil nok mene at eksempelet til venstre er mest oversiktlig og lettest å scanne igjennom. I det første eksempelet er det vanskelig å sammenligne paramtere, noe som kommer av at man ikke har valgt å gruppere viktig informasjon i egne kolonner.

Radbasert. (JED)	Radbasert, men med kolonner for å fremheve viktige parametere. (Komplett)

• - For interne søk er det viktig, og samtidig mulig, å tilpasse presentasjonen til det innholdet og de brukerene man har. Bruk denne muligheten, og ikke nødvendigvis presentere det mest generiske grensesnittet du kan komme på.
• - Tittel / beskrivelse i søkeresultatet må være relevant for artikkelen som resultatet fører til.
• - Er det søk som gjentar seg ofte kan du optimalisere for disse.
• - Er det spesielle søk som utmerker seg med stadige nulltreff? Du kan da legge inn innhold som gir folk svar på det de lurer på. Om du eksempelvis har mange søk (og nulltreff) på “hvordan forbedre mitt interne søk”, kan du lage en artikkel som omhandler akkurat dette. Da vil de neste som søker etter det samme faktisk få svar på det de lurer på.

Oppsummering

Opprinnelig skulle denne artikkelen handle om Apache Lucene og våre erfaringer med å få dette opp å kjøre på et eksempel datasett. Underveis fant jeg ut at det ble å starte i feil ende, og at det ville være mer naturlig med en “introduksjon til søk” artikkel først.

Implementasjon og presentasjon fører frem til det endelige resultatet, nemlig brukerens opplevelse av ditt søk. Ved å dele opp utviklingen kan designeren jobbe mot brukerene og deres behov allerede i en tidlig fase v.h.a prototyper, mockups og skisser.

Jeg håper jeg får mulighet til å komme med flere artikler innenfor dette temaet, ikke minst de planlagte erfaringene med Apache Lucene og eventuelle andre implementasjoner vi gjør oss erfaringer med.

Før du begynner må  du laste ned malen du vil installere. Det finnes mange nettsteder som tilbyr maler til Joomla CMS, både gratis og mot betaling. Se nederst i denne artikkelen for en liste til noen av de som tilbyr maler. Du kan også velge å laste ned noen av mbmedia sine gratis maler fra denne adressen: http://www.mbmedia.no/web/templates

1: Logg inn som “admin” i ditt Joomla administrator system. Du finner administratorpanelet ved å gå til http://www.dinadresse.no/administrator. Med andre ord, legg til “/administrator” etter den vanlige adressen til nettstedet ditt.

2: Velg “utvidelser -> installer” fra menyen.

3: Trykk “bla igjennom” knappen.

4: Bla deg igjennom filsystemet til du finner malen du vil laste opp og installere, trykk en gang på filen og velg “åpne”.

5: Trykk på “last opp fil & installer”.

6: Velg “maler” fra nedtrekksmenyen.

7: Velg den runde avmerkingsboksen ved siden av den malen du vil aktivere. Trykk på “standard” (gul stjerne oppe til høyre) for å aktivere malen du vil bruke.

8: Ferdig.

Her er en liste over nettsteder som tilbyr maler til Joomla. Kom gjerne med gode tips til andre Joomla template sider.

JoomlaArt

RocketTheme

YooTheme

Komme igang

Her tar vi en steg for steg gjenomgang av hvordan du kan registrere hjemmesiden din hos MB Media.

Steg 0: Først må du gå til vår hjemmesidekatalog. Klikk her for å gå til mbmedia sin hjemmesidekatalog.

Steg 1: Skriv inn brukernavn og epost adresse. Trykk “Next”.

Steg 2: Skriv inn sidetittel og domenenavnet. Trykk “Signup”.

Steg 3: Du får nå beskjed om at vil få en epost med en link hvor du bekrefter at du er riktig person siden skal registreres på. Husk å sjekke eposten din, også eventuellt spam / søppel post.

Steg 4: Slik ser eposten ut.

Steg 5: Slik ser det ut etter du har trykket på linken du fikk i eposten.

Steg 6: Slik ser innliggingskjermen ut. Dette er “Login” alternativet i skjermbildet fra steg 5.

Steg 7: Gratulerer med din nye hjemmeside hos mbmedia. Dette er “view your site” alternativet fra steg 5.

]]> http://www.mbmedia.no/blog/webutvikling/opprett-egen-hjemmeside-hos-mb-media/feed/ 0 http://www.mbmedia.no/blog/webutvikling/lag-din-egen-gratis-hjemmeside/ http://www.mbmedia.no/blog/webutvikling/lag-din-egen-gratis-hjemmeside/#comments Sat, 24 Apr 2010 13:27:23 +0000 kristian http://www.mbmedia.no/blog/webutvikling/lag-din-egen-gratis-hjemmeside/ Er du i gang med å starte eget firma, foretak eller lignende? Har du et lag, forening eller klubb som har behov for å publisere informasjon om hva de driver med? Flere og flere innser at det å ha en hjemmeside har mange fordeler og få ulemper. Vi vil i denne artikkelen vise deg hvordan du kan komme i gang helt gratis.

Forkunnskaper

Denne artikkelen er ment for nybegynnere, og det kreves ingen datakunnskaper utenom det å bruke en nettleser for å komme igang. Vi viser deg hvordan du kan få laget en enkel hjemmeside v.h.a gratistjenesten wordpress.com.

Planlegging

Noen ting kan være lurt å tenke ut før du setter igang.

• * Hva skal siden hete? Husk at ikke alle navn er tilgjengelige da noen kan ha kommet deg i forkjøpet. Siden vi bruker gratistjenesten wordpress.com vil siden din hete: valgfrittnavn.wordpress.com.
• * Hvilken menyelementer / sider trenger du? Vanlige elementer er “Hjem”, “Om oss”, “Søk”, “Kontakt” og lignende. I tillegg til spesifikke sider som varierer utifra behov.
• * Hvilket utseende ser du for deg på hjemmesiden din? Når du bruker wordpress.com er du låst til allerede installerte sidedrakter / tema, men pr 21.apri -10 er det 88 forskjellite tema å velge mellom så man finner gjerne noe man liker.
• * Trenger du noe ekstra funksjonalitet utenom det å presentere tekst og bilder? Wordpress.com lar deg vise Twitter strømmer, emneskyer, FlickR bilder, kalender med mer som såkalt plugg-inn funksjonalitet.

Registrering

Vi har tatt utgangspunkt i wordpress.com, som har sine registreringssider her: http://no.wordpress.com/signup/

Det finnes også andre som leverer samme type tjenester (wp-mu). Holder du til i Bergen og er på knyttet til Universitetet i Bergen kan du se om du kvalifiserer til konto der: http://b.uib.no/

Med tid og stunder vil vi forhåpentligvis kunne tilby tilsvarende funksjonalitet her på fbweb.no

Gjør en blog om til en hjemmeside

Hva vi ønsker er en hjemmeside i tradisjonell forstand, ikke en dynamisk blogg. Det vil si at vi skal ta et par grep for å skjule at vi egentlig bruker blogging programvare, det vil si endre utseendet og skru av typiske bloggfunksjoner. Du vil nå bli kjent med kontrollpanelet i Wordpress.

Fjerne alt standard / default innhold

Når du oppretter bloggen din vil det bli lagt inn 1 post, 1 kategori, 1 page og 1 comment i tillegg til det som kalles en bloggroll, d.v.s en samling med lenker. I kontrollpanel / dashboard vil du se alt innholdet som er i bloggen din.

1. Trykk på “1 post” for å komme til “Post editor” skjermen.
2. Før musen over postens tittel “Hello world” og det vil dukke opp en menylinje under. Her velger du “Trash” for å fjerne denne posten.
3. Gå tilbake til kontrollpanel / dashboard ved å trykke på huset, eller teksten “Kontrollpanel” i menyen til venstre.
4. Gjenta pkt 1-3 for “Pages” og “Comments”. Kategorien lar vi bare ligge som den er da vi skal lage nye kategorier senere.
5. På menyen til venstre trykker du så på “Lenker” / “Links”. Dette er innholdet som viser i “Bloggroll” / “Bloggrull” på fremsiden. Fjerne oppføringene som er her. Du kan legge inn nye senere om du ønsker å linke til andre sider.

Da skal alt standard innhold være fjernet og vi er snart klar til å legge inn det vi trenger av innhold.

Konfigurere wordpress for hjemmesidebruk

Før vi gjør noe mer skal i konfigurere vekk de vanlige kommentarfeltene som man ofte ser i en blog.

1. Trykk på “Innstillinger” / “Settings” i menyen til venstre.
2. Trykk på “Discussion”.
3. Under “Generelle artikkeinnstillinger fjerner du haken på “Allow people to post comments on new articles”.
4. Trykk på “Lagre endringer” knappen som er helt nederst på siden.

Legge inn sider / Menyelementer

Vi skal nå lage selve sidene nettstedet består av. Disse kalles “Sider” / “Pages” i wordpress, og du finner de i menyen til venstre. Husk at du kan legge inn innhold / endre på sidene etter at de er opprettet. Du kan også endre rekkefølgen på hvordan de vises i menyen, men har du planlagt slik jeg foreslo i starten sparer du tid ved å sette inn visningsrekkefølgen samtidig som du oppretter siden.

1. Trykk på “Sider” / “Add new” i menyen til venstre.
2. Fyll inn sidetittel (det er dette som dukker opp i menyen).
3. Fyll inn tekst / bilder o.l dersom du har dette klart, men husk du kan spare dette til senere og.
4. Sett rekkefølgen i boksen til høyre på skjermen. Under “Attributes” / Rekkefølge. Standard er ‘0′, noe som gir alfabetisk sortering, men ønsker du å styre den setter du inn et annet tall.
5. Kontroller at “Allow comments” er skrudd av i “Discussion” feltet som ligger rett under artikkelens tekstområde.
6. Trykk “Publiser innlegg” knappen oppe til høyre.
7. Gjenta for resterende sider du må trenge. Husk du kan legge til / slette og endre sider senere om du vil.

Erstatte blogg-type forside med en statisk “Hjem” side.

Vi skal nå sette hvilken side som skal være “Forsiden” på hjemmesiden din. Dette er typisk “Hjem” elementet som vi laget over.

1. Trykk på “Innstillinger” / “Settings” i menyen til venstre.
2. Trykk på “Leser” / “Reading”.
3. Under “Front page displays” velger du “Static page” og “Frontpage”, i nedtrekksmenyen velger du “Hjem” siden eller tilsvarende som du laget tidligere i prosessen.
4. Trykk på “Lagre endringer” knappen som er helt nederst på siden.

Velg sidedrakt

Vi skal nå velge en av de forhåndinstallerte temaene til den nye siden vår. Husk at om du ønsker at menyen skal være på toppen av siden må du velge et tema som støtter dette. Dette er du i oversikten når du blar igjennom alternativene.

1. Trykk “Appearance” / Temaer.
2. Bla igjennom til du finner et du liker.
3. Trykk “Aktiver” linken som er under det temaet du vil bruke.
4. Du får nå en bekreftelse på at det nye temaet er aktivert.

Avslutningsvis

Gratulerer! Nå skal det meste være på plass for at du kan si at du har din egen hjemmeside.

Det mange glemmer er at det ofte er innholdet og ikke det tekniske som gjør en hjemmeside god eller mindre god. Du kan ha de nyeste, mest kostbare tekniske løsningene som er å oppdrive, men dette hjelper lite om du ikke har kvalitetsinnhold på siden din.

Men det å ha en gratis hjemmeside har selvfølgelig sine begrensinger, så veldig mange har behov for å kjøpe tjenester og funksjonalitet som man ikke får dekket via de gratis tjenestene, men ikke alle.

Noen ulemper ved gratistjenestene

• * Du får ikke eget domenenavn, f.eks må du ha wordpress.com bak navnet på hjemmesiden din.
• * Du får ikke 100% eget utseende. Du må velge blant de forhåndinstallerte utseende temaene som er tilgjengelige.
• * Du får ikke innstallere egen pluginn funksjonalitet. F.eks vil galleri, netthandel, bookingsystemer og andre avansert funksjonalitet være umulig / vanskelig å få til med gratistjenestene.

Spørsmål, kommentarer eller noe som er uklart? Legg igjen melding i kommentar boksen og vi skal prøve å svare så godt som mulig.

USP

Forkortelse for “Unique selling point” e.v.t “Unique selling proposition”. Kort fortalt er ideen her at du må finne det ene unike ved et produkt, en ide eller et budskap.

• * Det enkle er ofte det beste.
• * God smak i over 100 år.

Husk på at din USP ikke skal være lik konkurrentenes. Det vil si at ingen av dine potensielle konkurrenter  skal tilby akkurat det du tilbyr. Det kan være vanskelig å finne kun en unik ting du vil kommunisere, og som ingen andre tilbyr. Men ved å stille deg selv et par spørsmål vil du kunne komme langt på vei.

• * Hva skiller produktet ditt fra konkurrentenes?
  • mindre, lettere, mer minne, raskere.
• * Har produktet ditt noen ekstra funksjoner eller egenskaper?
  • edge, bluetooth, gps.
• * Er produktet ditt konkurransedyktig på pris?
  • billig betyr ikke alltid bra. eksklusivitet eller for alle?
• * Dekker produktet ditt fysiske behov?
  • omega 3 og andre kosttilskudd gjør, en datamaskin gjør det kanskje ikke.
• * Dekker produktet ditt følelsemessige behov?
  • status, være tilgjengelig, effektivitet.

Husk at du kan stille disse og lignende spørsmål til andre, f.eks via en idedugnad, for å komme frem til din USP. Ta med din USP videre til neste steg i prosessen.

AIDA

Forkortelse for ”Attention, Interest, Desire, Action”.

Attention / Oppmerksomhet

Skaffer du ved hjelp av et bilde, et slagord eller lignende blikkfang. Bruker du design kan også prinsippet om kontrast brukes for å skape blikkfang for oppmerkshomhet.

Interest / Interesse

Kan oppnåes ved å presentere det som er spesielt for akkurat dette produktet. Bruk punktlister, stikkord og undertitler for å kommunisere produktinformasjon. Husk at folk er på farten, og tar det for lang tid å lese har du mistet de.

Desire / Lyst

Kan skapes ved å fortelle hvilken av mine behov som blir oppfylt om jeg køper akkurat dette produktet. Eventuellt vil jeg få lyst å kjøpe et produkt vist jeg får med noe annet gratis. Hvem vil vel ikke ha noe gratis? Du kan også skape lyst ved å tilby et tidsbegrenset tilbud eller “special offer”.

Action / Handling

Dette er den store knappen “Putt i handlevogn”, “Ta kontakt for mer informasjon” eller “Les mer og bestill på www.fbweb.no“.

Merk at UPS og AIDA ikke er spesifikke modeller for tekstskriving og web. Dette er velkjente og godt utprøvde modeller innenfor salg og markedsføring.

Hold deg til et tema

Artikkelen / innlegget bør ha en overskrift som oppsummerer innholdet så godt som mulig. Husk at overskriften og ingressen blir indeksert av søkemotorene, og for veldig mange er første møtet med teksten din et relevant treff i en søkemotor. Om de velger å trykke for å gå videre til siden din (og resten av artikkelen) kommer an på hvor fengende tittelen og ingressen er.

Husk at dersom tittel og ingress ikke stemmer overens med innholdet i resten av artikkelen vil de fleste føle seg lurt å forsvinne fra nettstedet ditt like fort som de kom.  En søkemotor vil også se den manglende koblingen mellom tittel og selve innholdet og siden vil kunne rangere dårligere p.g.a dette. Dette handler om å tilpasse innhold for lesere samtidig som det er god søkemotoroptimalisering.

Skriv for en bestemt person

Skal du skrive en salgstekst må du vite hvem kunden din er. Også når du skal skrive en salgstekst for Internett.

1. Første steget er å definere en målgruppe.
   • Søk etter informasjon på nettet.
   • Les det samme som målgruppen.
   • Gjennomfør pørreundersøkelser og intervjuer.
   • Observer handlemønster.
2. Andre steget er å definere en konkret kunde.
   • Kjønn.
   • Alder.
   • Jobb og utdanning.
   • Fritidsinteresser og hobbyer.
   • Humør og lynne.
   • Personlighet og venner.
   • … o.s.v …

Ved å studere målgruppen kan du finne ut hvordan du skal utforme teksten din. Hvilken ord og uttrykk kan du bruke, hvordan ska du presentere fordeler, hvor “avansert” skal teksten din være. Du kommer langt ved å snakke samme språk som kunden.

I trinn 2 skaper du den personen du ser for deg når du skriver teksten. Dette er hun eller han som skal lese artikkelen din, høre foredraget ditt, eller kjøpe produktet ditt. Dette kalles å skape en ‘persona’ og er ofte brukt av forfattere og andre som skriver profesjonellt. Ved å kjenne til leseren kan du skrive mer personlig og spisset, noe som gjør at teksten vil påvirke leseren på en helt spesiell måte.

Det er lov å være personlig

Du har nå brukt mye tid og krefter på å skape en person som tilhører målgruppen din. Nå er det på tide å bruke han. Skriv “du” og “deg”, “vi” og “oss” samtidig som du skriver som du snakker. Dette gjør det lettere og skrive, samtidig som at du får god flyt i teksten.

Husk at det å lese en tekst på en hjemmeside ofte kan oppfattes mer personlig en brosjyre. Jeg sitter hjemme i min egen stue, på min egen pc og leser teksten når det passer meg.

Annet

I tillegg til overnevnte punkter så gjelder det å skrive med entusiasme. Sett deg et mål for hva du vil oppnå med teksten, og nyt jobben med å nå målet. Dette gjør det lettere å gjøre jobben, og leseren vil merke at du har lagt sjel i arbeidet. Husk at teksten tross alt er det viktigste på hjemmesiden din, og kanskje det som er vanskeligst å få gjort bra.

Les alltid korrektur før du publiserer. Husk å bruke stavekontroll eller en bekjent som kan lese korrektur. Best resultat oppnår du nok ved å bruke begge deler. Se spesiellt opp for orddelingsfeil og genitivs-s. Vi deler rett og slett ikke ord på norsk, så enkelt er det.

Det er heldigvis lettere å korrigere tekster som er publisert på en hjemmeside en tekster som er sendt til trykk, men husk på at dersom hjemmesiden din blir indeksert med skrivefeil vil dette ligge i søkemotorene i lang tid. F.eks om du bruker ordet “rabatt” som et nøkkelord på hjemmesiden din, men skriver “rabat” i overskrifter / tekster o.s.v vil siden din kun dukke opp på søk etter “rabat”, noe som vil gjør at du mister mange potensielle besøkende.

Om det er teknisk mulig, tilby en utskriftsvennlig versjon av artikkelen din. Personlig liker jeg fortsatt best å lese på papir, og finner jeg noe som er interessant er det alltid kjekt å kunne skrive det ut, putte det i en perm og bruke det ved en senere anledning uten å måtte finne frem igjen til et nettsted jeg besøkte for tre uker siden.